A bad or good hairday?
På to områder er raseskillet fortsatt fremtredende i USA. Det ene er hvilken kirke du hører til . Det andre er hvilken frisørsalong du går i.
Å skifte land er en sak. Å skifte frisør kan være et enda større skritt. Etter to mislykkede besøk ved svindyre og hippe frisører på Manhattan (hårfargingsmiddelet i USA gir helt annerledes resultat enn i Europa...) hopper jeg nå inn på hårsjappene i mitt nærmeste nabolag. Du kan si at de stusser litt, fordi det ellers bare er afro-amerikanere som er kunder her. Unødvendig å si at jeg aldri så en svart kvinne hos førstnevnte frisører.
Mens jeg får klippet hårtuppene kan jeg ikke unngå å se hva svarte kvinner gjør med håret sitt. De bruker kjemikalier for å rette det ut. Idealet er slett hår, ikke afro-krøller. Middelet kalles "creamy crack". Eller de fester på "extensions" for hundrevis av dollar. Mange bruker parykk, enten fordi de har gitt opp sitt eget hår eller ødelagt det fullstendig.
Komikeren Chris Rock fikk ideen til filmen "Good Hair" da hans lille datter spurte; Pappa, hvorfor har ikke jeg pent hår? Etter det startet Rock å grave i svarte kvinners hårvaner.
Dokumentarfilmen har skapt bråk. Fordi den også avslører at kjemikaliene blir brukt på helt små barn. Det debatteres om det er riktig å slette ut håret, for å likne et skjønnhetsideal basert på hvite kvinners hår. Andre er rasende fordi deres hårhemmeligheter(og hårkostnader) blir avslørt. Mens andre igjen synes det er flott at et av de siste tabuene for svarte nå diskuteres.
Hårdebatten går helt inn i det Hvite Hus. Hvor Michelle Obama og hennes mor sletter håret, mens Obama-døtrene har naturlig afrohår.
I filmen intervjuer også Chris Rock afro-amerikanske menn om deres komiske eller tragiske erfaringer med å hoppe til sengs med kvinner, som har et vanskelig forhold til håret sitt.
Jeg har ennå ikke sett filmen, men jeg skal definitivt gjøre det.
0 kommentarer
Permalink
Del med andre
