Obama kaster kona inn i ringen
NEW YORK: Den gule bølgen av taxier er mindre enn vanlig. Det er Labor Day, som markerer slutten på skoleferien. Også "førstebarna" Sasha og Malia begynner på skolen denne uka, og mor vender tilbake på jobb. På alle TV-kanalene snakker de om valget. Ikke hvem som kommer til å vinne, men med hvor mye. Demokratene er allerede nederlagsdømt i mellomvalget til Kongressen i november. Spørsmålet politikk-politikk-kommentatorene diskuterer er om tapet blir like stort som i 1994.
Obama har brettet opp armene og er igjen i valgkampmodus. Hans hemmelige våpen er førstedamen. Michelle Obama har vært rimelig diskret de 18 første månedene av president-perioden. Ikke så diskret som Laura Bush, men langt mindre politisk synlig enn fru president Hillary Clinton var. Michelle har vært en rimelig tradisjonell hustru. Hun har tatt seg av barna og anlagt kjøkkenhage. Hun har lansert kampanje for å få barn til å bevege seg mer og støttet amerikanske soldatfamilier.
Men de neste ukene kommer du til å se mer til Michelle igjen. Hun er det mest populære medlemmet av presidentens administrasjon, og for kostbar til å gjemmes bort. Allerede denne uka er hun i New Orleans for å kjempe mot barnefedme og lørdag stiller hun sammen med fru Bush for å minnes ofrene etter 11.september.
Michelle Obama opplevde i sommer at hun ikke er immun mot kritikk. Etter en ferie i Spania, ble hun kalt en "moderne Marie-Antoinette". En amerikansk presidentfrue reiser ikke lett på private opphold, men med et stort antall sikkerhetsvakter.
Beskjeden fra det Hvite Hus er at Michelle skal være støttende og ikke splittende. Hun skal ikke angripe Republikanerne, men være positiv. Selv skal ikke den tidligere advokaten være henrykt over å bli dratt med i valgkampen. For som hun sier: Jeg er kona hans, ikke en av seniorrådgiverne. Hun har en tøff tid foran seg, hvis hun skal redde Demokratene fra et kanskje historisk valgnederlag.
Permalink
Del med andreHva skjer med fangene på Guantanamo?
Guantanamo Bay: Det er iskaldt i rommet. Viftene surrer. Jeg teller til minst seks overvåkningskameraer i den lille rettssalen. Vi venter på terrormistenkte Noor Mohammed. Diskuterer med kolleger om vi tror han kommer med håndjern og fotlenker. Dagen før har vi vært på omvisning i Courtroom 1. Vi har sett stolen med jernringen som er støpt fast i gulvet i ventecella. Her kan fotlenkene festes. Vi har blitt fortalt at den tiltalte iføres øreklokker og bind for øynene, så han ikke skal skjønne i hvilken retning han kjøres, når han forlater cella i Guantanamofengselet for å føres til militærdomstolen.
Militærdomstolene som brukes i kampen mot terror er omstridte. Fordi det ikke er samme krav til bevisene som i en sivil domstol. Fordi offentligheten har mindre innsyn. Fordi forsvarsadvokatene har dårligere tilgang til de anklagede.
Før vi har kommet så langt som til rettssalen har vi blitt sikkerhetssjekket fire ganger. Vi er "embeddet" med det amerikanske forsvaret. De to rettssalene på Guantanamo er USAs mest moderne, selv om de ser ut som skur utenifra. Det er kun to steder på domstolsområdet vi får filme. Derfor kan vi ikke vise for eksempel ventecellene i Courtroom 2, hvor bønneteppet ligger ferdig sammenrullet med et eksemplar av Koranen på. En pil viser i hvilken retning Mekka ligger.
Min tyske kollega blir kalt ut på gangen av en vakt. Han har notert for ivrig. Vi har nemlig streng beskjed om ikke å skrible på blokka. Ingen tegninger eller skisser kan tas med ut av av rettssalen. Sikkerheten virker ov erdreven for oss, men spør vi får vi bare ett svar: 11.september 2001.
Det har sin pris å bryte mediereglene vi har skrevet under på. Sist gang det var pressetur til Guantanamo fikk fire journalister beskjed om at de aldri får komme tilbake. Deres synd var at de navnga en av personene som hadde avhørt en terrortiltalt. Vedkommende hadde allerede stått fram i en kanadisk avis, men Pentagon var ubønnhørl. Journalistene ble lyst i bann. Se min kollega Lesley Clarks(Miami Herald) sak:
http://www.mcclatchydc.com/2010/07/02/96985/pentagon-ban-on-guantanamo-reporters.html
En annen kollega beskrev i en av artiklene hun publiserte på AOL, hvordan en av våre presseoffiserer sovnet under rettsmøtet. Da vi var på vei tilbake til fastlands-USA fikk vi beskjed om at stakkaren ville få sparken.
Rettsmøtet varer ikke lenge. Forsvarerne ønsker en psykiatrisk sakkyndig for å vurdere tilståelsene. Forsvarerne mer enn antyder i i retten at Noor Mohammed har værtutsatt for langvarig tortur i fengselet.
Fortsatt sitter 181 fanger på Guantanamo. En av dem er dømt til livsfarig fengsel og soner. Ytterligere 48 fanger kommer aldri til å bli tiltalt, fordi amerikanerne ikke har tilstrekkelig bevis mot dem, men de blir heller ikke sluppet løs. Ytterligere fem saker er klarert for militærdomstolen. Resten av sakene er til vurdering i Justisdepartementet. Stadig færre i Washington tror at Obama kommer til å få stengt Guantanmo med det første. Som han lovet på dag 2 som president. Menneskerettighetsadvokater klager over at det er mindre innsyn i fangenes situasjon under Obama enn under Bush.
Og Noor Mohammed? Han møtte aldri opp i retten. Han har sittet over 8 år i det som kan kalles "varetekt". Neste rettsmøte er i slutten av september.
Han vil ha livet sitt tilbake, men hvem synes synd på BP-sjefen?
NEW YORK: Barack Obama hamrer løs på BP, for å redde sitt eget omdømme. Presidentens slentrende og "coole" stil begynner å bli et problem. Selv Obama-vennlige New York-Times stiller spørsmål ved presidentens lederevner etter snart to måneder med oljekatastrofe.
New York Times: "We cringed when he told the Today show that he had spent important time figuring out "whose ass to kick" about the spill. Everyone knew that answer on Day 2."
Presidenten har brettet opp de lyseblå skjorteermene og spiser sjømat i sør, for å bringe optimisme og økonomisk vekst i de fire statene som er rammet av oljesølet. Opprydningsarbeidet har vært kaotisk og dårlig ledet. Over tjue forskjellige direktorater og etater har hatt vanskelig for å koordinere seg. Obama har likevel ikke i nærheten de samme problemene som BP-sjefen Tony Hayward.
Helt fra katastrofens begynnelse har BP i beste fall omgått sannheten om katastrofens omfang. Mer korrekt er det å si at de har løyet ved nær sagt alle anledninger. Selvskapets kriseteam for mediehåndtering må har vridd seg, da BP-sjefen sa at han mest av alle ønsket at katastrofen var over, fordi han ønsket seg livet sitt tilbake.
Hva må de pårørende til de 11 omkomne tenke, når BP-sjefen ønsker seg livet sitt tilbake? Særlig når nye dokumenter viser at BP tok stor risiko og kuttet svingene i forkant av ulykken.
Hver dag får jeg minst 20-30 mailer fra BPs medieteam med forskjellige tilbud. Men kolleger som nylig har vært i sørstatene sier at BPs folk skysser dem bort, med en gang de forsøker å nærme seg noe som kan være interessant.
Obama har brukt 11.september for å sammenlikne oljesølets innvirkning på det amerikanske samfunnet. Det er kraftig bruk av symboler. Få hendelser de siste tiårene har endret det amerikanske samfunnet mer enn terroren på Ground Zero.
Obama har lovet at alt skal tilbake til det normale igjen i Gulfen. Alt skal til og med bli bedre enn før. Vi nærmer oss niårsdagen for 11.september. Fortsatt er det et stort hull i bakken der tvillingtårnene stod. Alt er langifra tilbake til det normale der.
Når du må åpne døra sjøl
Livet etter helsereformen
2
Den vanskelige snillheten etter Haiti
1
Bli med på nyttårsfeiring i New York, du også!
Tiger med digital leppestift på skjortekraven
Bare du er frekk nok
Sarah Palin for President!
10
Obamas tredje krig..mot TV-kanal
A bad or good hairday?
And the winner is....rektor!
Jeg vedder på at Letterman-sex øker seertallene. Vedder du imot?
Donald Trump på camping med Gaddafi
3
Stakkars røykerne!
Hvor var du 11.september 2001?
19
Ferien over for Obama
3
